Ang forvertavtaler ...

Maria skrev:

Rocky skrev:

hehe at AG ikke er BARE... det kan jeg godt signere på
Men mitt inntrykk har vært at utstilling er det viktigste.... med tanke på videre avl osv.
Synes det er flott at dette kanskje ikke er tilfellet hos alle

Et annet spørsmål.
Hvorfor velge å ha hun på foravtale i steden for å kjøpe?
(heheh JA, dette er noe jeg vurderer å gjøre ved anskaffelse av neste hund)

Samme inntrykket har jeg, og særlig innenfor enkelte raser, sånn som blant annet vår rase. Der ser det ut som at det hos mange er utstillingsresultater som er viktig og som det avles på. Derfor jeg er blitt så kritisk til dette med utstilling, for jeg syns det fokuseres altfor mye på det. Bare å se på forumet det, hvilke resultater som får de største og fleste gratulasjonene... Også har jeg en oppfatning av at det å avle frem pene dvergpinschere er noe "alle" klarer å gjøre (mange pene dvergpinschere å se), men det å avle frem mentalt gode dvergpinschere er det verre med. Så derfor synes jeg fokuset burde flyttes over på mentalitet fremfor utstilling og utseende. En hund som skal gå agility eller LP bør ha visse egenskaper mentalt for eksempel. En hund som er redd for folk og andre hunder sliter med å holde seg på banen da den gjerne heller vil gå ut å kontrollere alt som er utenfor ringbåndet fremfor å holde fokuset på fører... Man kan selvfølgelig konkurrere med slike hunder også, men da krever det mye mer trening enn med en hund som er trygg på omgivelsene og som derfor klarer konsentrere seg. Så sånn sett så burde det jo være supert å ha resultater innenfor agility og LP å vise til, både i forhold til mentalitet og bruksegenskaper, spør du meg!

Enig Maria

Rocky skrev:

Et annet spørsmål.
Hvorfor velge å ha hun på foravtale i steden for å kjøpe?
(heheh JA, dette er noe jeg vurderer å gjøre ved anskaffelse av neste hund)

Kan nok i mange tilfeller være et økonomisk spørsmål
Vi fikk vår første DP på en "halvfôrverts"-avtale, og hadde den gangen ikke råd til å betale full pris for hunden.

Jeg har kjøpt og betalt begge mine til full pris. Det har jeg gjort med viten og vilje. Første gang fordi jeg kjente lite til hvordan deleie avtaler ville arte seg, og ville selv bestemme hva jeg skulle gjøre med hunden min og når.. Nå har jeg valgt å kjøpe en hund uten heftelser, fordi jeg fortsatt vil bestemme over min egen hund, og nå har sett hvor mye frem og tilbake det kan bli når en kjøper en hund med avelsrett.

Jeg har god tone med begge mine oppdrettere, og det var en slevfølge for meg å f.eks ringe til Svenn Christer å forhøre meg om hva han mente om å kastrere Lex.

Men i bunn og grunn er det jeg som bestemmer, og hundene er mine!

Enig med deg Vivi, jeg vil ha full rådighet over hunden min. Om jeg har lyst flytte til et annet land for å studere o.l Da er det kjipt å ha en oppdretter som sier nei, hunden må bli i Norge (Dette var bare ett ekselmpel )