Idag var Otto og jeg på sporkurs, og til tross for vanvittig drittvær hadde vi det bare så utrolig moro!!!
Otto overrasket meg utrolig positivt, og selvom det høljet ned jobbet han som en helt, og er utrolig mye bedre enn jeg var klar over, så da ble jeg glad!
Jeg har lurt litt på hvilken metode som ville være den beste for å trene inn en sikker sporing på ham, for jeg trodde han skulle være mer virrete enn det han egentlig er, siden han jobber i et mye raskere tempo enn Jonas, og trodde godbiter i hvert spor skulle hjelpe på å gjøre ham mer nøyaktig og roligere i sporet, men det har ikke funket de to gangene jeg har prøvd det, og gjorde ham mer virrete egentlig, så jeg var spent på om han nå ville gå bedre når jeg droppet godbitene, og det gjorde han virkelig! Han sporer jo som en helt, så da blir det bare tullete å surre det til med godbiter i sporet, så får heller jeg bremse farten hans litt selv når han blir for ivrig... Han går jo veldig riktig og rett på sporslutten når han går i sitt turbotempo også, men vi jo gjerne ha ned farten litt allikevel da...
Dagens høydepunkt var da vi på slutten av dagen skulle gå et forfølgingsspor..det tror jeg må være det desidert morsomste jeg har vært med på i hele mitt liv, siiinnsykt adrenalinkikk!!!
Dette gjorde vi sånn at vi tok alle 4 hundene som skulle gå ut av bilen og hadde sporsele på dem. Instruktøren vår løp så ut i skogen, mens vi lot henne få et forsprang på 5 minutter, før vi satte linen på første hunden og begynte letingen... Når man gjør dette følger alle etter den hunden som sporer, og når den første har sporet en stund, eller begynner å bli mindre sikker i sporingen kopler man av, og setter på neste hund, og sånn fortsetter man... Hundene syns det var noe så vannvittig kult, og det syns vi eiere også, for nå hadde vi jo ikke lagt no spor selv, og vi antre rett og slett ikke hvor i den store skogen instruktøren var, så vi MÅTTE bare stole på hundene! Vi føyk over stokk og stein, i sinnsykt ulent terreng, over bekker, over myr, over en bilvei osv, og innimellom tenkte vi bare at herre gud, nå er bikja nødt for å være helt på bærtur, for her kan hun umulig ha gått, men jo da, etter halvannen til 2 km fant de pokker meg dama liggende i et kratt, og gjett om både hunder og eiere var stolte da?!?!
Nå er jeg skikkelig stolt av Otto, for han gjorde ikke én eneste feil i løpet av hele dagen, og jeg var rett og slett ikke klar over at han var såpass god...jeg trodde nemmelig det var Jonas som var den beste sporhunden her i huset, men så feil kan man ta, hehe...
Dette var hvert fall sinnsykt kult!!!
Idag ble det bare personspor, men neste helg er det kurs igjen, og da tenkte jeg å prøve et blodspor også...blir moro å se eventuelle forskjeller i måten de jobber på når man bytter fra menneske til dyr...
neste helg får Jonas også være med, tok ikke han med i dag, siden jeg trodde Otto trengte mest trening for å komme opp på Jonas sitt nivå, så han skulle liksom få et lite forsprang på "broren" sin, og jammen tok han ham raskt igjen også! Ble egentlig mest forundret over at han klarte å jobbe så bra i det møkkaværet, for han så liksom ikke ut som om han var så veldig høy i hatten hver gang han ble tatt ut av buret og ut i fossregnet...men med én gang man klikket på lina var han i full jobbmodus, og alt annet var glemt...var til og med en høyløpsk tispe med, og heller ikke det bøy på problemer, så nå er jeg fornøyd!
Er veldig glad for å få trene med en så flink person som instruktøren vår er, og lærer utrolig mye av henne! Nå gleder vi oss som barn til neste gang, men er fortsatt helt utslått etter en lang og klissblæut dag, haha!
Hadde med kamera og hadde store forhåpninger om masse fine bilder, men det var bare å glemme, så får håpe det bir bedre vær neste helg, hehe...