Vaktbikkje

Trym er ei skikkelig vaktbikkje og det skal ikke mye til før han tar ansvar og skal passe på både eiendom og oss som bor her. Han er nå 2 år. Kommer det noen og ringer på om kvelden skal de helst gå pent i dørene. Han er fremdeles skeptisk til småbarn,, og vi føler at vi må passe godt på. Han gjør forskjell på unger. De som er alt for viltre av seg liker han minst. Har andre det på samme måte?

HEIDI

Vaktbikkje er kjekt innimellom han har jo noen runder til før han er "voksen"
Du må nok dempe vaktinnstinktet litt ved å ta kontrollen over situasjonen. Her hjemme måtte vi bryte av vaktsomheten ved gjerdet. Vi gjorde det enkelt(sikkert ikke alle som er enige) vi tok i bruk vann, i bøtte, i vannpistol eller spruteflaske, rett og slett for å bryte av adferden
Castro, min hannhund er som din hund ang. barn. Han eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelsker barn som er stille og rolige, men blir "irritert" tror jeg av de viltre ungene. Han har til og med gått mellom viltre barn som leker voldsomt. Det liker han ikke han bryter rett og slett av leken
Min tispe derimot synes alle unger er moro

Azarel er også vaktbikkje, spesielt på butikken. Må jo si fra når det kommer noen. Før kunne han bjeffe lenge på personen som kom inn, men når er det stort sett bare noen boff.
Vi hadde også det problemet at når vi var ute og lekte, spesielt med Bono og/eller Tequila, så tok han på seg oppgaven som speider for flokken. Han ble så opphengt i å holde vakt og passe på omgivelsene at han glemte å leke.
Vi endte opp med å prøve dressurhalsbånd, sånn med fjernkontroll hvor jeg styrer signaler og sitronsprut. Etter to dager var han som en helt annen hund. Brukte det vel i et par måneder, men er meget sjelden jeg bruker det lenger nå. Han har blitt mye bedre til å slappe av, leke og kose seg, og det virker som han har skjønt at han ikke trenger å passe på hele tiden. Jeg kan følge med jeg også.
Han har aldri hatt noe stort vaktinnstinkt hjemme da. Kan boffe litt hvis det kommer noen eller hvis han ser noe spennende utenfor, men han gir seg fort.

Har aldri hatt noe problem med unger da. Han elsker dem. Spesielt i alderen ca. 3-10 år. og aller best er de på 6-7 år. Skal helst leke med alle, så der er det jeg som må roe ned ham. Han kan fort bli litt voldsom når han gjerne skal opp i ansiktet og hilse eller leke med det lange håret til nabojenta.
Små unger (0-3 år) er ikke så interessant da. Tror de er litt for uforutsigbare med tanke på lyder (plutselige hyl o.l).