Hva bør man se etter når man skal skaffe seg en papillon?

Vår eldste datter på 18 år har lenge vurdert å kjøpe seg en papillon når hun etter hvert har flyttet for seg selv og situasjonen gjør det mulig. Det er nok snakk om noen få år til den tiden, men tenkte det ville være bra om hun får skaffet seg mest mulig info om gode hunder og oppdrettere allerede nå. Hos mange raser finnes det jo så mye "grums", så det ville vært supert å være obs på dette på forhånd. Ønsker for vår datters del at hun er heldig og får en hund som er sosial og trivelig, med godt gemytt og god helse. Hadde vært fint med tips til hva man bør se etter så det ikke bare er flaksen som avgjør om hun får seg en trivelig førstegangshund eller ikke.

Har kikket mye på sider til forskjellige oppdrettere, men det er ikke lett å vite om gemyttet er godt eller ikke kun av å lese der. Møtte en utrolig trivelig papillon i går, men da jeg gikk på hjemmesiden til kennelen den kom fra så var den heller stusselig og med info lik null. Hadde aldri vurdert hund derfra en gang hvis den siden var alt jeg hadde å gå etter, men eieren av hunden kunne ikke få fullrost oppdretteren så det er helt klart at en hjemmeside kan gi helt feil inntrykk på både det negative og det positive.

Hadde vært veldig glad for gode innspill og erfaringer angående rasen!

Vet null og niks om den rasen, men kanskje du finner litt info her;

Norsk Papillon & Phalene Klubb

Takk, takk! Skal kikke litt der med en gang!

Aaaaah... Dette er mitt område, vettu Spesifikke oppdrettere går jeg ikke inn på, så vil du ha en anbefaling må du sende meg en PM

Noen oppdrettere skriver mye og andre lite på hjemmesidene sine. Det er ikke alltid betegnende for hundene som kommer derfra, kvalitet osv.

- Se attest for PL for foreldrene og spør om besteforeldre, nære slektninger osv. Se at det er de ordentlige hundenes navn som står på attesten og ikke en attest for en annen hund, hvis du ikke har fått en sikker anbefaling fra noen som kjenner vedkommende og vet det er ærlige personer. De fleste er ok, men jeg hørte om noe tull med attester for noen år tilbake.

- Den største utfordringen fortsatt er øyesykdommen PRA. Der skal du være nøye. Sjekk i Dogweb eller få hjelp til å sjekke. Foreldrene skal være øyelyst og evt ERG-testet. Den siste viser om hunden vil komme til å utvikle PRA i løpet av livet, men den viser ikke om hunden er bærer av genet. Øyelysningen vil vise om hunden er fri for den og andre sykdommer der og da (som vanlig). Noen skriver at de er fri for PRA, men har kanskje øyelyst hunden èn gang i livet og det er eks 3 år siden. Kanskje foreldrene er sjekket like sjelden. Noen mener sykdommen viser seg før 3 års alder, men jeg har sett hunder få konstatert PRA helt opp i 11 år, så det er viktig å sjekke selv om hunden er over 2-3 år... Mye annet kan jo også dukke opp, så spør om hunden (hvis øyelysningen er ok mht dato) ble øyelyst fri eller om det var andre ting som ble påvist (eller sjekk på Dogweb).

Når du spør om stamtavlen til hunden ang PRA, så skal oppdretter kunne svare på hvor det er bærere av sykdommen. De bør ha kontroll på minst 6 generasjoner og gjerne mer. En stamtavle på 3 generasjoner er ikke verdt noe som helst i mine øyne, siden bærerne ikke synes før avkom får påvist sykdommen. Da merker man av hunden (men jeg vet ikke om alle fører helt nøyaktig statistikk, da det er mye å følge med på i mange land, hvis man skal få med seg at det er kommet et avkom med diagnose i eks Finland) som bærer i sine papirer eller system.

- Generell helse må du egentlig spørre om og håpe du får svar på. Det er ikke så enkelt å vite ting rundt om, hvis det ikke finnes attester. Det snakkes jo lite om.

- Tannmangel. Noen linjer mangler en haug tenner, mens andre har alle. Spør i tilfelle man sitter der og ser på hunder som mangler eks 5 tenner. Helst vil man jo ha fulltannet, men 1-2 tenner hadde jeg ikke dødd av hvis hunden ikke skal stilles ut.

- Anatomien må du nesten se selv, spørre noen som kjenner hunden eller følge med på utstilling for å se om du kan fange opp noe der. Hvis det betyr noe særlig da Er hundene godt premiert så pleier de ikke å være så gærne i kroppen. De verste tingene ser man jo også veldig enkelt, slik som hvis hunden skulle ha en veldig fremskutt skulder. Sett deg inn i rasestandarden, så vet du hva du skal se etter. Selv en familiehund skal jo se ordentlig ut, siden anatomien har noe å si for helsen i et langt liv. Frynser og pels er ikke så viktig om hunden kun er til kos, så det er detaljer som vi gale bryr oss mer om

Og så er det det vanlige med å se hvilken type man liker og alltid sjekke nøye gjennom kontrakten, så man vet hva man skriver under på og skjønner alt hvis det er noen ekstrating.

Hmmm... sikkert mer, men ammetåka har gjemt det i så fall

Wow!
Det der var ikke lite! He, he! Takker så mye! Ser det er virkelig masse jeg må hjelpe datteren min med å spørre og grave om.
Er rasen veldig utsatt for PRA? Dette er noe jeg ikke vet noe om, så her må det leses mye skjønner jeg. Håper eventuelle oppdrettere er villige til å dele det de har av info på hunder langt bakover i generasjonene.

Hvordan pleier gemyttet å være på disse hundene? I følge rasestandarden så virker det positivt, men jeg synes at rasestandarden faktisk ikke alltid er det man ser av de fleste hunden i virkeligheten. Tenker da på dvergpinscheren som jeg har erfaring med fra før, der jeg synes det er MYE usikkerhet og gjerne med tilhørende aggressivitet. Selvsagt er det mange av de perfekte trygge gode også, men synes det er litt vel mange som sliter med diverse på disse tingene.

Leste akkurat om papillonen at hannene anbefales framfor tisper. Det var litt overraskende lesing. Er du enig i det? Tror det i utgangspunktet var en tispe som var tanken her, men det er klart at vi bør gå for den hunden som det er størst sjanse for at kan bli en god klaff.

Hun har også tenkt på at en voksen hund eller unghund sikkert vil være bedre enn en valp. Da ser hun jo også litt mer av hvordan den er i gemyttet når hun treffer den for første gang i forhold til med en valp. Hva tror du om det? Det er helt klart at om det er en voksen hund hun ønsker seg så skal det nok mye flaks til for å få en hund fra akkurat den oppdretteren hun ønsker seg også. Det blir nok ikke bare-bare å finne drømmehunden!

Jo mer man vet, jo mer er det å sjekke Jeg er veldig glad i rasen og har vært det lenge, så dermed er det også litt jeg ville sjekket Det går også an å gå helt blindt inn i det og kjøpe en valp eller voksen uten å sjekke noe. Ofte går det bra, men sjansen øker jo ettersom man har sjekket og spurt på forhånd

Gemyttet er generelt bra, syns jeg. De er veldig enkle og greie hunder. Enkelttilfeller vil det alltid være og man kan som eier fint klare å ødelegge en hund, men jeg trenger ikke en hel hånd engang for å telle de papillonene jeg har møtt som ikke har vært ok. De skal være sosiale og kontaktsøkende og det er de aller fleste

Med en voksen hund vet man mer hva man får, ja. Da slipper man å møte foreldre og forhøre seg en masse. Man møter hunden og ser hva man har foran seg + spør om akkurat den hunden. Det var slik jeg begynte og det er absolutt en god måte å begynne hundelivet på Rosa var vel min perfekte start som hundeeier. En nydelig jente med et herlig vesen

Det vil alltid være sånn at noen anbefaler hanner og noen anbefaler tisper. "Problemet" med tisper er at en del blir så forelsket i hunden sin (noe man jo skal være) at de absolutt skal ha valper på henne... Uansett om de har kunnskaper nok eller om tispen egner seg på noe vis. Det er ikke like enkelt å produsere valper med en hannhund Det man ønsker seg er eiere som er bevisste og ikke gjør sånt over en lav sko. På papillon må jeg si at det er åkke som mht kjønn. Det er ikke noe enklere eller vanskeligere med verken tispe eller hannhund. Herlige alle sammen

Dette virker jo veldig positivt, da!

Ja, jeg skjønner den med at tispeeiere veldig fort kan få lyst på valper etter hunden sin uansett hvordan den måtte være. Ser faktisk veldig mange hanner av denne rasen som står til avlstjeneste i hytt og pine også. Det er kanskje en gjenganger på alle smårasene. De er jo så nusselige at valpene bare er nødt til å bli søte de også, liksom.....

Godt å vite at uansett hva hvilket kjønn hun ender opp med så er de like bra!