Redsel for fremmede mennesker er genetisk betinget og ikke unormalt hos dvergpinscher, så du er nok ikke alene om å oppleve at valpen din er usikker i møte med nye mennesker. Jeg har selv ei som har noe redsel for fremmede og jeg jobbet intenst med det fra første dag. Hun trakk seg også unna fremmede frem til hun var 14-15 uker, da fant hun en ny strategi som hun benyttet i noen måneder og det innebar å smiske med alle hun traff for å komme dem i forkjøpet (da løp hun i møte med dem og det ble mye slikking i ansiktet, logring med lav hale og andre tegn hunder viser for å vise at de er ufarlige samt få den andre parten til å forholde seg like ufarlig). Etterhvert som hun ble eldre og fikk mer mot endret hun seg igjen og da til å bjeffe på folk dersom de presset seg på henne for å få dem til å gå unna.
Jeg ba (og ber fortsatt om nødvendig) folk om å overse henne, dvs ikke se på henne, ikke snakke til henne og langt mindre sette seg ned og lokke på henne. Slik viser folk hunden at de ikke utgjør noe trussel og hunden får ta kontakt på egne premisser. Å presse seg på en hund som er usikker er ikke særlig snilt gjort og kan gjøre vondt verre (hunden får jo bekreftet at fremmede ER skumle). Og man må selvsagt ikke kjefte på en hund som bjeffer og er redd/usikker på folk de møter. Det vil bidra til å gjøre opplevelsen enda mer ubehagelig for hunden. Trøste er heller ikke lurt da det bekrefter at situajsonen er skummel, så det beste er å opptre normalt og med oppmuntring.
Min hund er nå 3 år og hun reagerer aldri på folk vi passerer på tur eller i andre settinger hvor folk bare er tilstede og ikke bryr seg om henne. Dersom de derimot setter seg ned og skal hilse på henne kan hun bli ukomfortabel (særlig i møte med fremmede menn) og bjeffer på dem. Da må jeg be folk om å overse henne så går det bare en liten stund så roer hun seg og alt er i orden igjen. I møte med fremmede så kan hun gå bort og snuse og hilse kjapt, også er interessen over. Interessen for kjente mennesker er derimot langt større og de blir ikke kvitt henne så lett!
Så sosial er hun, men kun ovenfor de hun kjenner og er trygg på. Den sosiale selvsikkerheten i møte med fremmede derimot er ikke hennes sterkeste side og det er jo nettopp der det skorter på de individene som har redsel for fremmede. Men ved å være i forkant klarer man å forebygge uheldige opplevelser ved å "instruere" de man møter til å overse. Man må bare være litt streng innimellom med de som så gjerne vil hilse på valpen! Ikke alle som er like lydhøre har jeg fått erfare.
Jeg har også benyttet meg av klassisk betinging i forhold til fremmede. Dvs fått hunden til å assosiere synet av fremmede som noe positivt. Når hun kaster ett blikk på en fremmed, så får hun et klikk/bra og godbit. På den måten vil hun opleve det å se at noen fremmede kommer som positivt siden det fører til noe godt. I tillegg har jeg brukt litt håndtarget - dytte snuten på en eller annen sin hånd og klikk-godbit.
Indeks 
Norsk Pinscherklubb 
