Blodprøve

Er det noen som har tatt blodprøve på dag 23 for å sjekke om tispa er drektig? Er det noe poeng i det?
Og noen som vet hva slike blodprøver koster sånn ca?

Har ikke prøvd denne selv, men Astrid Indrebø (VetHs) snakket om denne på oppdretterkurset jeg var på (arrangert av NKK). Testen kalles Witness relaksin, og måler hormonet relaksin i blodet på tispa (kun en drektig tispe vil ha dette hormonet fordi det er fostrene som produserer det).

Dette hormonet stiger fra ca. dag 21, og holder seg høyt hele drektigheten. Det tar visst bare 10 min å teste det (blodet kan være maks 4 t gammelt, så ikke alle vet.kontorer har denne enda, mulig det er flere som får fremover).

Indrebø anbefalte å teste ca. dag 30, og da skulle den visst være så og si 100 % sikker. Tester du på dag 23 kan den vise falsk negativt resultat (men viser den positivt er det sikkert!).

Hva den koster vet jeg ikke, men virket ikke som om den skulle være så veldig dyr, men varierer sikkert fra et vet. kontor til et annet.

Max 4 timer gammelt blod? De kunne ikke teste det selv her, de måtte sende det inn fikk jeg forklart. Rare greier da.

Er det mye billigere eller hva er vitsen med det ? Jeg tar nemlig ultra etter 25 dager for å vite om tispen er drektig.

Nei, tenker vel mest på hva er vitsen med det. Forrige gang vi tok blodprøve, så ble hun ganske redd. Tenker at det kanskje ikke er noe poeng i å utsette henne for det, hvis det ikke har noe særlig for seg.

Mulig jeg har misforstått, men hadde skrevet noe som 4 timer i notatene mine... (Det var lange dager den helga altså... ) Men jeg tror også hun snakket om en måte (med en slags maskin som "rullet" blodet) så kunne man sende det etterpå... Nå kan det være jeg er på jordet altså .

Nei, med mindre det er veldig mye billigere så er det liten vits... Med mindre man bor langt unna vet. med kompetanse på UL... I og med at det er levende fostre som utskiller dette hormonet vil vet. jo (med et trent øye) kunne se disse fostrene på omtrent samme tid. I og med man ikke får vite det noe tidligere allikevel...

Antamina skrev:

Nei, tenker vel mest på hva er vitsen med det. Forrige gang vi tok blodprøve, så ble hun ganske redd. Tenker at det kanskje ikke er noe poeng i å utsette henne for det, hvis det ikke har noe særlig for seg.

hvis hun i utgangspunktet er redd for blodprøve, så hadde jeg ikke villet utsette en mulig drektig tispe for det. I og med at du kan sjekke det på andre måter senere, så liker jeg ikke å utsette dem for mer stress enn absolutt nødvendig.

Jeg husker ikke hvorvidt det var begrenset tid på blodet i forhold til denne testen (har også gått oppdretterskolen hvor Astrid tok dette opp), men for at testen skal være pålitelig er det i alle fall viktig at testen blir gjort helt rett.

Foreldrene mine fikk tatt to slike tester på dobermanntispa si som ble tjuvparret av en løshund. Begge testene var negativ (ble tatt med en ukes mellomrom). Veterinærene nektet å gi abortsprøyte uten å vite med sikkerhet at Kira var drektig og testene viste jo at hun ikke var det, så da ble det ingen abortsprøyte (selv om min mor fortvilt forsøkte å si at hun var uenig pga Kiras endrede atferd og forøvrig fysiske tegn).

I dette tilfellet endte det med at Kira fikk tre valper hvorpå to var dødfødt. Ikke så rart når Kira etter fire dyrlegebesøk fikk konkludert med innbilt svangerskap, livmorbetennelse (som egentlig var tegn på drektighet) med påfølgende medisiniering i tillegg til en operasjon med sedasjon (fjerning av en kul hun hadde) og ikke minst lite mat og mer mosjon pga "innbilt svangerskap". (Og veterinærene konkluderte sikkert også med en hysterisk og vanskelig hundeeier som rant dørene ned med bikkja si).

Jeg tok denne historien opp med Astrid Indrebø på oppdretterskolen og hun sa at testen er 100% sikker såfremt den tas rett, så hun skjønte ikke hvordan det gikk an at to tester feilet. Så dersom det hun sier er riktig, og med bakgrunn i historien til mine foreldres hund, så er konklusjonen min at ikke alle veterinærer har kompetanse til å utføre testen rett. Så jeg ville i alle fall forsikret meg om at de som skal ta testen KAN det. Og selvsagt, dersom hunden er redd i forbindelse med blodprøver, så må jo en UL være mye bedre med tanke på hunden og eventuelle valper.

(Det går forøvrig bra med valpen som Kira fikk på tross at forholdene absolutt ikke var lagt til rette under drektigheten. Valpen er nå en glad, frisk og aktiv frøken på 2 år ).

Så godt at det går bra med valpen hennes, til tross for noe som høres ut som et mildt sagt forferdelig svangerskap Stakkars frøken

Linn skrev:

Så godt at det går bra med valpen hennes, til tross for noe som høres ut som et mildt sagt forferdelig svangerskap Stakkars frøken

Kan love deg at det ble felt noen tårer når de endelig forsto at Kira var drektig og at alt hun hadde gjennomgått må ha vært en usannsynlig stor påkjenning for henne og valpene. Jeg få ennå vondt i magen når jeg tenker på det.

Maria skrev:

Linn skrev:

Så godt at det går bra med valpen hennes, til tross for noe som høres ut som et mildt sagt forferdelig svangerskap Stakkars frøken

Kan love deg at det ble felt noen tårer når de endelig forsto at Kira var drektig og at alt hun hadde gjennomgått må ha vært en usannsynlig stor påkjenning for henne og valpene. Jeg få ennå vondt i magen når jeg tenker på det.

Uff, så fælt... Men er enig med det at det er unødvendig å utsette tispa for blodprøve om hun ikke liker det fra før... Iallefall når vi vet at UL er nokså greit for å stille drektighetsdiagnosen...

Linn skrev:

Antamina skrev:

Nei, tenker vel mest på hva er vitsen med det. Forrige gang vi tok blodprøve, så ble hun ganske redd. Tenker at det kanskje ikke er noe poeng i å utsette henne for det, hvis det ikke har noe særlig for seg.

hvis hun i utgangspunktet er redd for blodprøve, så hadde jeg ikke villet utsette en mulig drektig tispe for det. I og med at du kan sjekke det på andre måter senere, så liker jeg ikke å utsette dem for mer stress enn absolutt nødvendig.

Tenkte det samme jeg også