Seperasjonsangst???

Har en DP-gutt på litt over 5 mnd, men nå lurer jeg på om han kan ha litt seperasjonsangst
Dette er noe jeg har hørt om, men aldrig opplevd selv
Trur vi har prøvd det meste, hatt han løs ( ikke mye smart ) hatt han i stoooort bur, liker han ikke, for
mye å passe på ??? Hatt han i lite bur, trives litt bedre med det. Han raserer det han måtte klare i buret, tisser og
hyler Men for øyeblikket så har vi hjemme en voksen dverg-puddel gutt, som egentlig er ute på fòr, puttet de to
sammen i et stoooort bur, på natt. Ikke en lyd eller "hærverk" lenger Men himmel, hvordan skal jeg få
løst det problemet når han andre reiser igjen??? Eller kanskje han er kurert når han andre drar, hmmmm.

annm skrev:

Men himmel, hvordan skal jeg få
løst det problemet når han andre reiser igjen??? Eller kanskje han er kurert når han andre drar, hmmmm.

Skaff deg hund nummer to! Da er problemmet løst.

Junior skrev:

annm skrev:

Men himmel, hvordan skal jeg få
løst det problemet når han andre reiser igjen??? Eller kanskje han er kurert når han andre drar, hmmmm.

Skaff deg hund nummer to! Da er problemmet løst.

Løste seg iallefall på den måten for oss.

Tren med lavere krav. Kan virke som det har gått litt fort frem for ham!? Han er jo veldig liten fortsatt, så det er ikke så rart om han syns det er litt komplisert å være helt alene. Noen tar det med det samme og har bare roen i seg, men de fleste jo det ikke og må få roen inn stegvis.

hund nr 2 når nr 1 bare er 5mnd kan vel være litt overilt, bare for å løse en ting.. kanskje d går ann å lære han å være
"alene" selvom den andre er der? hva med å ha dem i hvert sitt bur men nært ved siden av hverandre også flytte dem lenger og lenger bort, eventuelt over på hvert sitt rom..

jeg tror det finnes flere tråder rundt om på forumet om burtrening..

Bare ring meg Han sto lenge i sammen med søstra vetu,

Litt raskt å skaffe nr. 2 allerede, spesielt da om han lærer nr. 2 at det er fælt når menneskene går... Man vet jo aldri . Vi slet veldig med å lære alene hjemme med første hunden vår. Vi løste det med et relativt stort bur, og at hun fikk roe seg skikkelig i buret før vi gikk ut døra. Og vi tok litt og litt av gangen.

- Luftet henne, inn i buret, ventet til hun la seg og slappet noe av, for så å gå ut. I svært korte perioder av gangen. Øke sakte, men sikkert tiden vi var vekk, men varierte også (selv om hun fint klarte 30 min uten bråk ble vi plutselig bare vekk i 2 min, 5 min osv.). Så gjelder det da å prøve å unngå å la han være alene i tiden utenom dere trener, evt. få noen til å passe (eller låne en annen hund, siden det går fint).

Som sagt vi slet litt, i likhet med dere. Vår kunne vel ikke være noe særlig alene før hun var 6 mnd., men da løsnet det, og vi kunne la hun være alene i lengre og lengre tid uten problemer. Mulig hun måtte nå en alder hvor hun ble mer selvstendig, og ikke like avhengig av oss.

Jeg syns det er litt tidlig å begynne å snakke om seperasjonsangst på en 5 mnd. gammel valp, da seperasjonsangst er en nokså røff "diagnose". Det er fryktelig frustrerende når hunden ikke klarer seg alene hjemme uten ståhei, men det ordner seg som regel (man føler seg bare noe fæl når de ikke liker å være alene ). For oss er det ikke noe problem lenger. (Vi brukte bur fram til hun var omtrent året, så gikk vi gradvis over til å ha henne løs). I dag gidder hun ikke å gjøre noe ut av at hun går, selv etter nr. 2 er i hus (nr. 1 er 3 år i dag), bryr hun seg ikke om å være alene selv om jeg tar med meg nr.2 og går. Så hun er blitt kjempetrygg på å være alene, selv om vi slet første halve året.

Vi og var innom å prøve løs/ bur osv., men altså å roe seg i buret før vi gikk, samt at hun ble litt eldre ble løsningen for oss. Lykke til. Tolmodighet er tingen, skynde seg sakte! Så går det seg nok til skal du se!

Her har det kommet mange flotte innspill, tusen takk
Marion: Så klart, det har jeg ikke tenkt på at han har delt hybel med søsteren
i ganske lang tid Begynte jo å ha han i bur sammen med Shelly til å begynne med,
men tenkte at det kunne være greit å venne han til eget bur med tanke på tispe og
løpetid Pinchi er en tøff gutt å egentlig ikke redd for noen ting, han hilser blitt på
alt og alle, kort og greit egentlig en sjølsikker fyr på en positiv måte

Med tanke på hund nr 2, vel vi har i grunn en flokk allerede, så han er jo ikke helt alene
Han har buret sitt sammen med de andre, så det burde være greit. Seperasjonsangst, vel kanskje det
ikke er det, selskapsyk kanskje
Uansett, så virker det som om han trives best når han kan dele hybel med noen, så da får vi kanskje
bare ta det derfra. Vel, har fått tilbud av fòrverten å kunne ha Flame her til Pinchi er litt eldre

så da får vi håpe at det hjelper på sikt