En tispe kan få registrert 5.kull etter seg, om det er spesielle grunner og tispen er i
god kondisjon kan man søke om ett ekstra kull på tispen. Hun kan da få
registrert 6 kull etter seg.
Det er nok ikke mange oppdrettere som gjør det og jeg tror heller ikke det er mange oppdrettere som
får 5.kull på ei tispe. Tispen vil jo bli ganske gammel når hun har det siste kullet om man
skal ha 5.kull.
Ei tispe som får 5 kull og 5 valper i hvert vil da etterlate seg 25 avkom.
Det er ikke ofte en tispe får 5 valper i snitt, men det finnes.
Mine tisper ligger på 3 valper i snitt.

Men hvordan tanker man om hannene?
Hvor mange paringer? kull /valper synes dere det er riktig at de har etter seg?
Hva er forsvarlig avel for å kunne opprettholde en sunn og frisk rase?

Det er vanskelig å gi noen eksakt antall valper en hannhund kan få.

I NKKs avlsstrategi står det:
"4.3. For å bevare og fortrinnsvis øke det genetiske mangfoldet i rasen, bør matadoravl og tett innavl unngås. NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en 5-års periode. Hos antallmessige små raser hvor avlen i stor grad er avhengig av utveksling av avlsmateriale med utlandet, bør det vurderes hvorvidt det som i denne sammenheng omtales som rasepopulasjonen også bør inkludere populasjonen i de mest aktuelle samarbeidsland, for eksempel Norden."

Hvor mange dp er registrert i Norge i en 5 års periode noen som vet?
Er det ca 1000 registrerte i løpet av 5 år?

Registreringstall for dvergpinscher:

1999 - 19
2000 - 36
2001 - 39
2002 - 46
2003 - 49
2004 - 72
2005 - 113
2006 - 122
2007 - 178
2008 - 244
2009 - 280

Det er født 937 valper i årene 2005-2009.

En dvergpinscher kan max ha 46,85 valper på en femårsperiode.
Jeg har ikke sett på hvor mange hunder som er født i Norge hittil i år, men det er mulig at det blir født enda flere i år og da vil en hund kunne ha noen flere valper i løpet av en femårsperiode.

Jeg mener at hver og en må ta ansvar for sitt. Fjerner vi individets ansvar, blir det enklere både å gjemme seg i mengden og ikke ta noe ansvar, samtidig som det åpner for gapestokkmentaliteten ("VI mener at VI har rett og DU har feil, så da skal DU henges"). Individet kan ta feil, men flokken kan også ta feil og svaret ser man ikke alltid før i retrospekt

I bunn og grunn er jeg tilhenger av at man har retningslinjer/regler og anbefalinger ut fra det man vet om både avl og oppdrett, men jeg tenker også at reglene kan ikke bli for rigide og firkantede. Da risikerer vi å gå glipp av mye bra, samtidig som det gjerne fører med seg et bittelite opprør på sikt Hvis alle tar ansvar for sitt og er åpne for å lære av hverandre (at ikke alle må finne opp hjulet hver gang, når det faktisk er gjort før), så kan man komme langt Man lærer minst like mye av dem man er uenig med

Kloke ord Linn

Linn: Det er ikke snakk om gapestokk, men mener du at en hanne kan
ha eksempelvis 70-80 avkom etter seg?
Uten at dette er negativt for rasen?
Da har man en % på 7-8 og ikke en % på 5?
Om ikke enkelt personer gjør det som er rett må jo klubbene gripe inn
og lage rettningslinjer.
Det er jo det samme som er gjort med tisper!
Nettopp av den grunn at enkelt individer ikke bestandig ser hva som er
best for hunden.
Mange oppdrettere tyner jo nærmest kull nr 5 ut av ei tispe også....
Og mange hadde nok hatt flere kull på ei tispe om man kunne gjort det.

Mener du Anne-Mari at klubben skal sitte å våke over alle som avler, og blande seg inn i hvilken hund de skal få/ikke skal få bruke?

Jeg er enig med det som blir sagt over her, det er greit med rettningslinjer og anbefalinger, også må det være opp til hver enkelt oppdretter å bruke hodet når man velger hannhund