Traumatisk PL

Arielle hadde et uhell under lek på torsdag da hun fikk seg et skikkelig slag fra en større hund mot bakparten. Hun hylte som en stukken gris, "frøs fast" med det ene beinet hevet og tissa på seg stakkar :( Det så ganske greit ut etter en liten stund, jeg klemte litt her og litt der og fant ikke noen tegn på at noe var brukket, dessuten så gikk hun på foten også

Da vi sto opp fredag morgen var det tydelig at noe fortsatt var sårt og ble merkbart mer halt etter 50 meters gange, så vi tok en tur til vet, som etter undersøkelse kunne fortelle at det var kneskåla som hadde fått gjennomgå. Altså en traumatisk PL. Hun anbefalte at veslefrøkna skulle ta det med ro noen dager, men for øvrig valgte vi å ikke gjøre noe mer. Verken immobilisering via gipsing eller kirurgi har entydig bedre resultat mente hun.

Smertestillende unngår vi helst om vi kan, siden frøkna bruker prednisolon fast. (Bør helst ikke kombineres)

Arielle ser ut til å ha det ganske greit nå, men blir ho ivrig og hopper på bakbeina når hun skal få mat, hopper ned fra sofaen eller løper litt for ivrig, ser jeg at hun får problemer med beinet.

Hvordan kan jeg best mulig holde henne i ro? Og hvor lenge bør jeg begrense bevegelsene hennes? Vi går vanligvis lette skogsturer/ turer på flatmark samt trener hverdagslysighet / vedlikeholder sosialisering i hundeklubben. Jeg vil jo ikke forverre problemet hennes ved å ta henne med på noe som belaster for mye for tidlig...

Hvor lenge bør jeg holde henne mest mulig i ro, mon tro? Når kan jeg begynne med korte turer?

Flere av disse spørsmålene ville jeg stillt veterinæren som undersøkte henne.


Da Kali opererte PL fikk vi beskjed om at det var bra om hun gikk opp på bakbeina, dette styrker musklene (så sant hunden gjør dette kontrollert selv, ikke hopper rundt osv). Den skal ikke hoppe opp og ned fra sofaen, dette var noe av det siste hun fikk lov til.

Vi hadde ikke sjans til å holde kali i ro, uten å ha bånd på henne. Vi hadde altså bånd på henne inne, for å hindre at hun hoppet opp og ned fra sofaer og diverse. Om kvelden bant vi gjerne båndet fast i peisovnen, og hadde lagt myke pledd, vann og mat frem til henne.


Om det ikke bedrer seg ganske kjapt, vil jeg anbefale å ta hunden med til en sjelett/ledd/kne-spesialist.

Å holde denne frøkna i ro er definitivt ikke lett heller Hun er veldig glad i å være på fanget, så det får hun lov til å være så sant jeg sitter ned. For da sover hun og holder seg i ro

HUn er også glad i buret sitt, så når jeg holder på med noe, ligger hun gjerne der - så sant jeg ikke er på kjøkkenet da... DA blir det liv! (Matvrak vettu... ) Jeg må passe på når jeg skal fore, for får hun sjansen, blir hun så ivrig at hun står og tar høydehopp.... Jeg tror jeg må se på foringssituasjonen... kanskje jeg forer i buret i noen dager - der er det jo ikke plass til kaninhopp
Jeg må nok bli -enda- flinkere til å passe på at hun ikke får hoppa ned fra sofaen - jeg løfter henne opp og ned om dagen, men det faller ikke naturlig for henne akkurat, så hun glemmer seg fort og hopper ned om hun får sjansen.

Jeg tolker deg dithen at du mener halting o.l. bør være borte i løpet av noen få dager, hvis ikke er det på tide med ny konsultasjon hos vet.?

(Jeg må presisere at hun ikke halter/ viser symptomer hele tiden, kun når hun har belasta litt ekstra. )

Den andre veterinæren sa at dere skulle holde henne i ro i noen dager. Om dere gjør dette, og fremdeles ikke ser merkbar bedring, så ville jeg tatt henne til en spesialist. Sikkert andre som ville sett det an lengre, men slik ville jeg gjort det i alle fall.


God bedring til jenta di

Takk for innspillet Alltid kjekt å lufte tanker med andre i tillegg til veterinær synes jeg

Huff stakkars jente, god bedring

God bedring

Huff, stakars.. God bedring

Huff da, så uheldig jente! Masse god bedringsklemmer herifra!

God bedring! Siden hun allikevel liker seg i buret, så ville jeg holdt henne der. Da jeg kastrerte den ene hunden min for litt siden ville de holde ham i ro det første døgnet, så da fikk han være i bur hos veterinæren for sikkerhetsskyld. Ikke lett å holde disse kenguruene i ro

God bedring til Arielle stakkar .
Å få beskjed om å holde en DP i ro er ikke gøy .

Takk for "lykkeønskningene" deres!

Ho klarte dessverre å "få det til" igjen nå nettopp :(
På vei inn fra en liten tur ned i grøfta for å få tissa litt. Ble vel litt ivrig da, viktig å komme seg inn døra før Alex, som jeg passer.
Alex reiser hjem i morgen, og det tror jeg er det beste, så ikke det skjer igjen...

Gud den hyle-lyden hennes er ekkel altså

Uff, stakkar lille. Hørtes ikke noe godt ut det der.
God bedring til frøkna.

Jeg vllle ikke slått meg til ro med beskjed om å holde hunden i ro... Med tanke på at det nå er noen dager siden det skjedde første gang ville jeg ha bedt om en UL/ røtgen, for å sjekke at alt ligger som det skal. Ofte er det menisk eller korsbånds skader som har oppstått .... med tanke på at dette skjer igjen og igjen og at det er vondt for hunden hadde jeg reist til en som er spesialist på feltet. Det vil jo heller ikke bli bra om det skjer gang på gang....

Venter på at vet skal ringe meg tilbake nå.

Dere nevner spesialist/ oroped. Hvor finner man de? Finnes det en oversikt noe sted?

Vet Gjøvik har, men det er 6 timer dit. Reistid til ålesund er knapt 2 timer, Kristiansund 1, Trondheim ca 3 timer. Så en av disse er helt klart å foretrekke framfor Gjøvik sånn reise-messig i alle fall.

De på Gjøvik er flinke, men dyre... Oslo dyreklinikk er oxo spesialister på knær/Ledd og sjelett.... ellers så har du veterinærhøgskolen hvor det finnes professor på området..

Arielle har ikke halta på ei uke, så nå har vi begynt å gå forsiktige turer

Håper dette aldri skjer igjen! Man føler seg så forferdelig maktesløs når de står der og skriker.....

LizH skrev:

Venter på at vet skal ringe meg tilbake nå.

Dere nevner spesialist/ oroped. Hvor finner man de? Finnes det en oversikt noe sted?

Vet Gjøvik har, men det er 6 timer dit. Reistid til ålesund er knapt 2 timer, Kristiansund 1, Trondheim ca 3 timer. Så en av disse er helt klart å foretrekke framfor Gjøvik sånn reise-messig i alle fall.

Snakk med Svein Tore i Romsdal hundeklubb. Han har vært mye på Gjøvik, men også i Trondheim, med sin hund.

LizH skrev:

Arielle har ikke halta på ei uke, så nå har vi begynt å gå forsiktige turer

Håper dette aldri skjer igjen! Man føler seg så forferdelig maktesløs når de står der og skriker.....

Huff så ekkelt
Men godt å høre hun virker bedre nå
Fortsatt god bedring til lille tuppa di også håper jeg vi får til å ses igjen snart da