Ludviken min kastrert.. Oppdatering side 3

Etter en del grubling fram og tilbake,og diskusjoner med andre som bryr seg om Ludvik var valget tatt, så i går ble min kjære kastrert på Veterinærsenteret på fauske. :pale: Operasjonen gikk knirkefritt, og i dag kan jeg ikke merke på noe vis at han ble operert i går ettermiddag. Bortsett fra skjermen da, som han er litt irritert på, men den er nødvendig ei lita stund til.

Han har den siste tiden blitt mer og mer hormonell i oppførsel. Har til tider markert inne, og ble mer og mer plagsom for de andre hundene. Spesiellt var det Lukas som fikk gjennomgå.
Ludvik skal ikke brukes i avl, og blir heller ikke stillt noe mer, så de testiklene har han uansett ikke bruk for. Derfor droppet jeg å teste med kjemisk kastrering først. Det er jo slett ikke sikkert at man får samme effekt uansett, så jeg anser det som litt bortkastet.

Eneste risiko er jo at man kan oppleve at frykt blir noe forsterket siden testosteronen gjør hunden modig, men jeg tror ikke Ludvik kommer til å bli verken mer eller mindre redd. Jeg ser heller positivt på at han kanskje blir noe mer mottakelig for trening når hormonene er mindre i høygir.
Jeg håper hvertfall at han får det litt roligere i kroppen sin, og dermed får en roligere hverdag.
Nå blir det spennende å se om det blir noen forandring på gutten. :?:

Hører gjerne andres erfaringer på kastrering..

Gratulerer med kastrat i heimen Det er faktisk ganske behagelig, hehe. Men fra spøk til revolver, så gikk jeg fra å ha hormongutter som ikke kunne spise og langt mindre legge merke til meg hvis det var løpetispe noen meter foran, til å ha gutter som var superoppmerksomme og bare koste seg Ingen av dem ble mer redde, men ettersom stressnivået senket seg og de blåste lang marsj i løpetisper så roet også alt seg ned. De overreaksjonene som var der når det var på det verste minsket betraktelig nesten over natten. Vi slapp heldigvis å vente de obligatoriske 5-6 månedene før det var ro

Lykke til! Det går nok fint

Tusen takk Linn!

Tror dette kan være en god løsning både for Ludvig og dere

Har som sagt også kun positiv erfaring med kastrasjon, og når man har tenkt grundig gjennom HVORFOR man vil kastrere samt tar alderen til hunden med i betraktning, ser jeg overhode ikke noe negativt med dette!

Lykke til videre!

Vi har en kastrert dobbergutt her hjemme. Synes ikke han forandret så mye atferd, ikke noe vi har lagt veldig mye merket til ihvertfall, noe vi er glade for, for vi ønsket at han skulle forbli som han er Dog har løpetidene foregått i roligere former etter at han ble kastrert hehehe...
Han skulle allikevel ikke gå i avl han vår heller, så da synes vi det var veldig greit at han fikk slippe å gå som en hormonbombe i tid og utide - og det ser da ut til at han stortrives med det

Blir nok bra med Ludviken din også.

Jag tror oxå att det kommer att bli bra för Ludvik med kastreringen.

Jag har själv 1 kastrerad hane och 2 kastrerade tikar hemma och jag har bara positiva upplevelser av det.
Jag har bara hört 1 som har negativ erfarenhet av kastrering och det är inte mycket om man ser på hur många som kastreras.

Det blir sikkert fint for gutten din å bli kastrat. Hormoner er ikke alltid like moro.

Du får fortelle oss hvordan det går videre

Det blir helt sikkert veldig fint for ham!

Jeg kastrerte Lex i sommer, fordi han var helt ubrukelig å trene med, gå tur med, og i dat heletstt å få kontakt med, når det varløpetisper innen en kilometers radius. Jeg tenkte lenge og vel på valget mitt, og kom frem til det samme som deg.. Like greit å bare hoppe i det! Han skulle jo heller ikke i avl, selv om det sitter litt langt inne å innse at ens egen hund kanskje ikke har det gemyttet som er best for rasen...

Jeg har ikke angret et eneste minutt. Jeg har oppnådd alle de tingene jeg ønsket. Han er super å trene med, og AG er blitt kjempegøy. Mat spiser han, og løpetisper bryr han seg ikke om i det hele tatt. Jeg merket også forskjell med en gang. Og når det kommer til mobbing, så er det ingen som tør å pille Lex på nesen!!

Nei, jeg tror du kommer til å bli fornøyd!

Det blir helt sikkert et mye mer behagelig liv både for Ludvik og dere nå som han slipper disse hormonene som bobler i kroppen!

Nå er jo jeg litt sånn som kapper baller av alt som ikke har behov for det jeg da (mamma og pappa tuller og sier til Bård at han må sove med åpne øyner med meg i hus... ), men bare én av disse har hittill vært en hund, og han ble jo kastrert fordi han måtte det pga kronisk prostatitt, så dette hadde jo ingen ting med hans oppførsel elle det mentale å gjøre... Jeg skal innrømme at Jonas var det første dyret jeg gruet meg til å kastrere, siden jeg absolutt ikke gjorde det for å endre atferden hans, men kunn for at vi ikke hadde no valg... Jeg syns jo han var 100% den hunden jeg ville ha på alle måter fra før, så jeg var litt redd for at kastreringen skulle gjøre ham annerledes... Men nei, jeg har bare positive erfaringer med det nå som det er gjort, og han er fortsatt akkurat som han var! Eneste er kanskje at han om mulig har ennå mer kontakt og arbeidsmotor, no han allerede hadde i bøtter og spann fra før, men nå lar han seg ikke distrahere av løpetisper på trening, hehe, så da skal man jo ikke klage! Og så trengte jo heller ikke han juvelene sine lenger pga at øynene allerede har gjort at han ikke er aktuell som avlshund...

Håper og satser på at kastrasjonen får den effekten du ønsker, og at du ellers får beholde den gutten du vil ha...jeg kommer hvert fall ikke til å ha noe problem med å ta denne avgjørelsen igjen om det skule bli nødvendig igjen med en annen hund...

Håper Ludvik får det bra som kastrat!!

Du må bestille sånn oppblåsbar krage som de har på Canis, Julie! Jeg kjøpte en sånn når Melba hadde den sprukne analkjertelen, og hun la ikke engang merke til at jeg tok den på, bare la seg til og sove og brukte den som hodestøtte!

Har sett de kragene, men jeg håper det bare er noen dager til vi kan ta av lameskjermen. Hvis jeg bestiller fra canis nå kommer den nok ikke før vi ikke trenger den mer.

Får satse på det!! Men godt å ha liggende hvis man skulle få bruk for en annen gang, da! Melba er jo så myk og lite intens så hun trengte ikke bruke krage siden hun ga opp å prøve å slikke etter at jeg hadde sagt nei to ganger... Men fikk kragen i posten bare to dager etter jeg bestilte, så måtte jo prøve den.

Jeg brukte ikke krage... Syns liksom Jonas har nok trøbbel med synet som han har, haha, han blir helt apatisk og sitter bare og ser i været, eller så løper han inn i vegger, dørstokker og møbler når han har krage... Jeg tok i stedet på han en av mine underbukser, klippet hull til halen og festet med strikk i livet, haha, stakkars gutt, flaks ingen så han i blondetruser, da hadde han nok blitt flau! Men angående at du regner med å kunne slutte med kragen om noen dager så kan du nok risikere at han biter ut stingene om ikke du tar på ham noe annet... Jonas brydde seg nemmelig ikke i det hele tatt de første dagene, men når det begynner å gro klør stingene no j*vlig, så da begynte han å bli veldig opptatt av baken sin...måtte ha på plaster eller underbukse og følge litt med...

Jeg lagde krage av sokker. Tok en laaang sokk og hadde mange sokker inni den og knøt rundt halsen. Ble samme funksjon som den oppblåsbare...

Du får teste ut både underbukser og sokker på Ludvik. Kan jo hende det funker sånn at han slipper den dumme skjermen.

Ludvik er egentlig en katt (men ikke si det til noen) så det er slikkingen som er problemet. Han vasker seg selv (og andre) som en katt, men vi ser an hvordan det blir framover. Det ligger plaster på også foreløbig

Hehe, du har en Dvergpinscher som tror han er katt, og jeg har en som tror hun er ett dovendyr innimellom!!! Men katter er jo renslige dyr, da, og dovendyr er veldige rolige og behagelige å ha rundt seg, så funker vel det også!!

Haha, en sånn katt har vi her også, Otto tror nemmelig at han jobber i renoveringsvesenet og at det er hans jobb å holde alle rene... Men ellers så var det slikking Jonas var mest opptatt av også, men det er jo ikke bra det heller, siden såret kan bli betent og ikke gro ordentlig, og fordi at de faktisk kan klare å løse/åpne stingene bare ved å slikke mye...men som sagt, så gikk det bra uten krage her, så det går sikkert bra his dere også!

Godt å høre at det går bra med Ludviken, Julie! Et helt riktig valg av deg å ta. Gi gromgutten en god kos fra meg!

Håper alt ordner seg for dere. Ikke noe moro når hundene er fulle av hormoner.
Men lurte på en annen ting. Har merket at det er store forskjeller på priser på kastrering for tiden. Jeg har sjekket opp med 2 klinikker her nå.Den ene tar 1700 og den andre 4000 for samme opprasjon,litt av en forskjell da.Dette gjelder hannhund. Vet dere hva prisene ligger på rundt forbi hos dere nå?

Jeg betalte ca 1800,-
Hadde aldri gått med på å betale 4000,- for en kastrasjon!

Er klar over slikkefaren. Derfor han har skjerm på, men skal se om vi ikke finner på noe lurt i dag, så han kanskje kn slippe den. Den er litt i veien syns han!

Marian, Ludvik sier takk for en god kos!

Julie skrev:

Jeg betalte ca 1800,-
Hadde aldri gått med på å betale 4000,- for en kastrasjon!

Ja ble ganske paff.de skylde på det at det var andre prosedyrer nå,og at dem måtte være tre stk fordi hundene ble lagt i narkose

Marion G skrev:

Julie skrev:

Jeg betalte ca 1800,-
Hadde aldri gått med på å betale 4000,- for en kastrasjon!

Ja ble ganske paff.de skylde på det at det var andre prosedyrer nå,og at dem måtte være tre stk fordi hundene ble lagt i narkose

Haha, det var en fin unskyldning! Merkelig da andre kliniker kan gjøre det biligere.. Nei, tull å vas!

Nå ble jeg veldig overrasket her.. Så 4800 for en kastrering er for mye?? Har snakket med to steder og begge stedene er prisen omtrent den samme. Mens kemisk kastrering koster mellom 1200-1700.....

Husker ikke helt hva jeg betalte, men tror det var rundt 3000,-. Men min veterinær mente at det var gammeldags å legg i narkose. Mye lettere rekonvalens om hunden ikke har vært i narkose.. Lex fikk kun lokalbedøvelse, og beroligende (så han sovnet). Jeg hadde hverken krage eller body på ham, og veterinæren mente at det ikke gjorde noe om han slikket bare litt. Såret grodde kjempefort, g g vi fikk ingen komplikasjoner.

Slik så såret ut da vi kom hjem. Dagen etter var det blødd litt ut under huden, så det ble litt blåmerke, og pungen hadde fyllt seg halveis opp med blod (kan fylles opp til dobbel størrelse uten at det er uvanlig) Ellers var gutten i full vigør fra dagen etter.